Avhengighet av spill

Jeg fatter og begriper ikke hvordan man kan bli avhengig av ET spill. Jeg skal ærlig innrømme at jeg føler meg avhengig av å spille, ikke hver dag, ikke hver uke, men nå og da. Har jeg andre ting å gjøre som jeg mener er viktig så er det prioritert. Venner og Irini er også noe jeg prioriterer over spilling.

Jeg har selv spilt World of Warcraft i en del år nå, og jeg spiller det enda, men det er så lite at det er ikke godt for noe. Jeg var aldri avhengig av å spille det heller, jeg brukte det mest fordi kompiser av meg spilte, og det er gøy å spille sammen med andre. Ellers var det tidsfordriv, for det er sant at det fort går et par timer om man setter seg inn i WoW.

Det verste jeg vet er foreldre som nekter barna sine å spille. Hva er galt med det? Tenk på hvor mye man faktisk kan lære av spill! I World of Warcraft kan man lære seg økonomi, man lærer seg folkeskikk, man lærer seg at folk ikke alltid er snille, og at man ikke skal stole på fremmede. Man lærer seg faktisk sånn halvveis hvordan verden fungerer.

Og hva er galt med å gå litt ut av virkeligheten og inn i en annen verden der alt faktisk er bedre, nå og da? Selvsagt, når det blir 16 timer om dagen så har man et problem, men det GÅR OVER!

Jeg sier: la ungene spille.

De rådene som står på dagbladet er jo bare helt fjerne.

Det skal ikke være nødvendig å føre forhandlinger med foreldrene sine for å få lov til å spille, dette fører bare til utpressing, snikspilling og mer krangling. Dersom ungen har en egen PC, la stakkaren spille, sørg bare for at han går på skole/jobb uansett hvor lenge han sitter oppe, så lærer han fort at det er feil!

Pingu ut!